Pastoren

Det var sen ettermiddag, og lyset fra vinduet falt i myke striper over stuen. Radioen sto på lavt i bakgrunnen med en dempet melodi fra 50 tallet. Han kom inn i rommet, kledd i dress. Den sorte boken lå allerede på bordet ved vinduet, som et symbol på orden og ansvar.

Reis deg! Carina reiste seg, gikk mot han og stoppet et par steg fra ham, foldet hendene bak ryggen og rettet seg opp slik han hadde lært henne.

«Carina,» sa han rolig. «Du vet hva vi har avtalt om orden og oppførsel.»

Hun nikket, litt skamfull. «Ja… jeg ble distrahert og glemte meg.»

Han ba henne prøve på nytt, ordentlig, mens han så henne i øynene. Da ham var fornøyd og hun trodde hun slapp unna, begynte han å sukke før han sa: det ble skammekroken på deg lille frøken. Han grep tak i øret og trakk henne med seg til hjørnet hun skulle få stå i.

Mens hun sto der fant far frem hårbørsten og en stol. Så kalte han på henne. Hun måtte legge seg over fanget. Far trakk ned undertøyet og forteller hvor skuffet han er over at han nok en gang må straffe henne. Når han er ferdig trillet tårene og rumpa er dyp rød i fargen. Straffen avsluttes med at hun skrev 20 linjer i deres lille bok. Trygt. Rolig.

Ukene som fulgte, samlet flere små «synder» seg i den sorte boken. Den første kom en regnvåt tirsdag. Hun hadde svart ham nesevist når han minnet henne om en regel: «Du høres nesten ut som en gammel radiovert med pekefinger.» Senere den kvelden skrev han i boken: «Synd nr. 4 – nesevis tone ved påminnelse.»
Den neste synden kom da hun ertet ham mens han forklare en rutine. «Du får nesten skrive synden inn på forhånd.» Han skrev: «Synd nr. 5 – frekk kommentar om at synden var gitt på forhånd.» En tredje oppstod da hun avbrøt ham med vilje tre ganger mens han snakket. Det var en stille, tydelig grenseoverskridelse i deres rituale. Senere skrev han: «Synd nr. 6 – bevisst avbrytelse av autoritet.» En kveld satte han seg ved siden av henne og sa: «Vi har behov for hjelp. Jeg har kontaktet menighetsrådet og de sender pastoren. Han har erfaring med tilfeller som dette.»
Carina løftet hodet. «Men far?»
«Som pastor blir han en som hører dine synder og lar deg bekjenne dem. Så får du gjøre bot. Jeg blir ved din side hele tiden.»
Carina kjente en merkelig blanding av nervøsitet og skam.
Dagen kom. Pastoren— i mørk dress—sto ved enden av rommet. Den sorte boken lå foran ham. Carina sto mellom ham og far, hendene foldet.
«Carina,» sa stemmen ved siden av henne, «Knel for Herren.»

Pastoren bladde i boken. «Her står det at du har vært nesevis, frekk og avbrytende. Kan du selv fortelle hvorfor dette er skrevet?»
Carina pustet dypt. «Fordi jeg har vært ulydig mot far og vår Herre. Jeg har utfordret autoriteten, vært frekk, nesevis og avbrutt far. Og jeg står her for å erkjenne det.»

Pastoren nikket. «Du bekjenner, og du tar ansvar.» Han lukket boken. «Da er syndene notert og bekjent. Det som gjenstår, er boten. Deretter er alt tilgitt.»

—

Den bare rumpa hennes var allerede rosa av forventning, knærne hennes gravde seg ned i det myke teppet foran fars stol. Hun bet seg i leppa, lårene presset stramt – ikke at det ville redde henne. «Spre.» Stemmen til pastoren var lav, kommanderende, og hun klynket før hun spredte beina videre. Den kjølige luften traff de glatte foldene hennes, men hun visste at det ikke var det han sjekket. Glasstermometeret glimtet i grepet hans mens han smurte det sakte inn og så på at hun vred seg. «Frekke jenter får ikke velge hvordan de skal straffes.»

Et skarpt slag mot hullet hennes fikk henne til å hoppe. «du strammer fortsatt lille frøken!» Det vil koste deg ekstra slag.» Hun klynket, men adlød og tvang seg selv til å slappe av mens han dyttet det tykke termometeret inn. Det svei i anus, kroppen hennes gjorde motstand selv mens far holdt hoftene hennes stille. Etter 5 min «Tre grader over,» mumlet han og vred det dypere. «Det er ikke nok til å slippe straff, prinsesse.

Hun gav etter pusten da han dro den ut med et glatt smell. Spanskrøret landet på skrivebordet ved siden av dem –nådeløst. «Tell dem. Høyt. Eller så begynner vi på nytt.» Det første smellet ekkoet før hun rakk å gjøre seg klar.