Marie gikk ned trappene til andre etasje med en papirlapp i hånden. For andre gang denne uken var hun på vei ned til disiplinrommet. Hun kunne ikke tro det. Da myndighetene åpnet opp for straff i jobbsammenhenger hadde hun ikke sett for seg at det ville bli aktuelt i hennes jobb. Til og med da hun fikk vite at det skulle lages et disiplinrom på kontoret og at det ville bli brukt en rekke avstraffelsesmetoder, hadde hun ikke forestilt seg at det noensinne ville påvirke henne. Og det hadde gått et halvt år uten at hun hadde trengt å forholde seg til det.
For to dager siden hadde hun logget på datamaskinen etter lunsj og til sin store overraskelse sett at avtalene hennes resten av dagen var avlyst. I kalenderen hennes sto det i stede “Obligatorisk møte på disiplinrommet”. Hun hadde tenkt at det var noe feil, men hadde ikke turt å spørre avdelingslederen Renate. Det var for flaut. Så hun hadde gått ned til disiplinrommet og forventet å få forklart at det ikke var hun som skulle møte. I stedet hadde hun Trond, disiplinsjefen, bedt henne sette seg ned. Så hadde han forklart at Renate hadde bedt om at Marie ble disiplinert for manglende respekt mot hennes ledelse. Marie ble sjokkert. Trond forklarte at dette handlet om at Marie diskuterte mot Renates avgjørelser for ofte, og spesielt foran andre. Renate hadde lenge vurdert å sende Marie til disiplinrommet, men hadde ikke ønsket det, fortalte Trond. Marie tenkte på avdelingsmøtet tidligere på dagen og fikk en klump i magen. Hun hadde vært uenig med Renate og nektet å gi seg. Hun sto for meningen sin, men forsto plutselig at det faktisk var respektløst.
Trond hadde bedt henne bøye seg over bord og så hadde han slått henne på rumpen 10 ganger med en paddle. Så hadde Marie fått beskjed om å stå i skammekroken med hendene på hodet. Det hadde gjort fryktelig vondt i baken og Marie hadde slitt med å ikke gråte.
Marie kunne ikke tro at hun nå var på vei ned til disiplinrommet igjen. Hun var fortsatt øm etter forrige runde. Denne gangen hadde hun blitt irritert på Renate og gått sin vei midt i en diskusjon. Renate hadde kommet marsjerende bort til henne noen minutter senere med en lapp. Lappen hadde hun gitt til Marie og så hadde hun sagt “gå rett ned til disiplinrommet”. Marie hadde ikke turt å se på lappen.
Marie banket på døren til disiplinrommet. “Kom inn” sa stemmen der inne. Marie gikk forsiktig inn i rommet og kjente med ett hvor nervøs hun var.
“Jeg trodde ikke jeg hadde noen avtaler med deg idag, Marie?” Smilte Trond. Marie ga lappen til ham uten å si noe. Trond tok imot lappen med en rynke i pannen. Han så på den en god stund og det virket for Marie som om han leste den flere ganger.
“Du kan stille deg i skammekroken, unge dame”. Marie stirret på ham uten å gjøre noe. Tonen hans hadde endret seg og hun følte seg plutselig veldig liten. Det var lenge siden noen hadde kalt henne “unge dame”.
“NÅ!” sa Trond med streng stemme. Marie gikk bort til kroken og stilte seg der slik som hun hadde stått for to dager siden. “Du skal stå der mens jeg går og snakker med Renate. Hvis du har beveget deg mens jeg er borte så blir det ekstra straff.” Marie nikket, men hun slet hele tiden Trond var borte. Hun hadde ikke hørt om han lukket døren og nå var hun redd for at kolleger som gikk forbi åpningen ville se at hun sto i skammekroken som en uskikkelig unge. Hun hadde så lyst til å snu seg og sjekke, men var redd for å få mer straff.
Etter en stund kom Trond tilbake. “Kom hit Marie” sa han. Marie snudde seg og så at Trond satt på en stol midt på gulvet. “Still deg foran meg”. Marie stilte seg foran Trond. “Jeg har snakket med Renate. Hun forklarte at hun kanskje hadde håndtert situasjonen litt uproft da hun sendte deg hit. Hun fortalte meg at du ofte viser irritasjon mot henne, at du ikke godtar avgjørelsene hennes og gjør som du vil. Jeg er enig i at hun ikke burde sende deg ned hit med en lapp på den måten hun gjorde. Det er rutiner som skal følges når man sender noen ned hit. Men jeg forstår godt at hun gjorde det. Det er min vurdering at du har behov for masse disiplin.” Marie åpnet munnen for å si seg uenig, men Trond holdt opp hånden.
“Jeg har derfor bestemt at vi skal lage en disiplinplan for deg. Jeg skal lage den mens du står i skammekroken etterpå. Jeg tenker at du skal møte her hver mandag på slutten av dagen for å få ris på rumpen, men dette skal jeg finne ut av etterpå. Nå skal du få legge deg over fanget mitt og få ordentlig med ris, lille frøken.” Så tok Trond Maries hånd og dro henne over fanget sitt. Han begynte å rise henne over skjørtet umiddelbart. Marie lå helt stille og stirret på gulvet. Dette var mye mer ydmykende enn det hadde vært å bøye seg over et bord og bli slått med en paddel.
Trond slo over alt på rumpen til Marie og helt ned til midten av lårene. Det sved og hun ble varm, men så langt var ydmykelsen det verste. Etter et par minutter så stoppet Trond opp.
“Etter at du har fått masse ris så skal du få stå i skammekroken til slutten av dagen, unge dame.” Et snufs unnslapp Marie og hun innså at hun var nær å begynne å gråte. Hun var 28 år og slett ikke et barn, men nå ble hun behandlet som om hun var det. Så tok Trond tak i skjørtet til Marie og løftet det opp. “hei!” protesterte hun, men Trond satte i gang med å rise henne med en gang. “Slemme piker får ris på bar rumpe” svarte han og slo over den trusedekkede rumpen. Etter noen få slag, stoppet Trond og han dro ned trusene til Marie. Hun ble så flau at hun nesten ble svimmel. Hun sa ingenting. Marie prøvde å late som det ikke hadde skjedd. Men lyden av risingen var helt annerledes og det sved mye mer.
Etter hun hadde fått ris måtte Marie stå i skammekroken med bar (og brennende) rumpe i over en time mens Trond lagde “disiplinplanen”. Når han var ferdig så fikk Marie komme og sette seg i stolen foran pulten hans. Trond viste fram et papir.
“Her er disiplinplanen din. Alle lederne vil orienteres om situasjonen og de vil gi tilbakemelding til meg hver uke på hvordan din oppførsel har vært. Hver mandag skal du møte her klokken 1500. Da skal du få ris på rumpen sånn som du nettopp har fått. Hvis jeg har fått noen tilbakemeldinger om dårlig oppførsel så blir det enda mer straff. Skjønner du så langt?” Marie nikket stumt. Skulle hun få ris hver mandag uansett om hun hadde oppført seg bra eller ikke? “Om to måneder evaluerer vi om oppførselen din har blitt bedre og da kan vi vurdere å stanse disiplinplanen. Når du kommer hjem idag så skal du skrive “Når jeg ikke viser respekt så får jeg ris på disiplinrommet” 100 ganger. Du skal levere det til meg i morgen klokken 08.00 sammen med underskrift på disiplinplanen”. Marie så forvirret ut. “Underskrift?”.
Trond nikket. “Som du vet så er det din mann som er ansvarlig for deg. Han må orienteres om at det er satt i gang en disiplinplan”. Marie ble varm. Hun hadde ikke tenkt at Markus skulle få vite om dette. Han kom ikke til å være fornøyd. “Din mann må signere planen, du må gjøre leksen din og levere det til meg i morgen. Er det forstått, unge dame?”. Marie sa ja, takket for seg og gikk.
Da hun fortalte Markus hva som hadde skjedd så fikk hun så mye kjeft som hun aldri hadde fått før. “Jeg har aldri disiplinert deg før, men nå skjønner jeg at det har vært dumt av meg” hadde han sagt. Og så hadde han gitt henne ris med beltet, informert henne om at hun hadde husarrest og sendt henne på rommet for å skrive linjene sine. Marie satt på den harde stolen og kjente at det pulserte og sved i baken. Hun skrev så fint hun bare kunne. Hun ville ikke ha mer straff. Ikke fra Trond hvertfall…