Ninni satt på kjøkkenet med en kopp te. Det hadde gått en uke siden
"hendelsen" med Maya. Ninni var forvirret. Det var noe veldig galt med
hele situasjonen, samtidig som noe i henne sa at dette var riktig. Maya
hadde bedt om det selv og hun hadde tydeligvis tenkt nøye gjennom det
hun sa. Hun følte også et moralsk ansvar overfor Maya. Flere ganger i
oppveksten hadde Ninni og de andre tantene tenkt at den jenta hadde
trengt litt god gammeldags disiplin. De hadde aldri snakket om dette men
alle vet hva de tenkte. Uansett hadde det gått for langt. Det at hun tok
av seg trusa var litt i det meste laget og nettopp det Ninni angret mest
på. Hun vet ikke om hun kom til å klare å gjøre det igjen og det var
derfor hun hadde invitert søsteren sin Klara på besøk denne formiddagen.
Klara var ti år eldre enn Ninni og svært konservativ. Hun var en av de
som tok Bibelen bokstavelig, noe Ninni egentlig syntes var patetisk. Men
det betød samtidig at Klara hadde brukt en hardere hånd i oppdragelsen.
Bibelen kan tolkes slik at man skal bruke redskaper når man tukter folk.
Hun hadde ofte brukt redskaper da hun ga ris, noe Ninni aldri hadde
klart å gjøre selv. Maya hadde reagert bra på omgangen hun hadde fått.
De siste syv dagene hadde vært eksemplariske. Maya stod opp tidlig og
gjorde husarbeidet både ute og inne uten å klage. Men allikevel hintet
hun om at hun ville ha enda mer ris. Ninni syntes det begynte å bli
ubehagelig. Kanskje søsteren kunne gi henne en omgang så voldsom at hun
aldri kom til å tørre å be om ris igjen?
"Har det skjedd noe? Du virker helt fjern i dag!". Klara så på søsteren
sin som satt på andre siden av bordet. "Husker du for lenge siden..da vi
var unge foreldre..eh..kan du huske at du og jeg brukte fysisk straff i
oppdragelsen?". "Jeg husker det godt", svarte Klara. "Det føles ut som
vi var de siste som holdt på med det." Hun tok en kort pause. "Men jeg
angrer ikke på noenting. Ingen hatt fått traumer eller noe sånt.".
Ninni tenkte seg om, før hun bestemte seg for å fortelle Klara hele
historien. "Hvorfor spør du om alt dette? Det er jo så lenge siden."
"Du vet at Maya har bodd her i noen uker nå?". "Ja, hun skal være her
hele sommeren, ikkesant?". "Det stemmer. Hun har, eh, stilt meg
interessante spørsmål mens hun har vært her. Hun har spurt meg masse om
hvordan jeg var i oppdragelsen. Om jeg brukte fysisk straff og sånn".
Klara tok en slurk av teen sin. "Ja? Hun lurer vel bare på hvordan det
foregikk? Gudene skal vite at den jenta slapp billig unna i oppveksten".
"Hun lurer på mer enn det", sa Ninni kort. Hun tok en liten pause. "Hun
spurte meg faktisk om jeg kunne..ja..du vet..hun spurte faktisk om jeg
kunne gi henne en straff. Hun føler at hun ikke har fått nok oppdragelse
i oppveksten". Klara satte koppen sin sakte ned. "Hun spurte om du kunne
straffe henne? Hva mener du?". "Du vet hva jeg mener. Hun ville vite
hvordandet kjennes å få juling" Klara reiste seg sakte fra stolen.
"Virkelig? Hva svarte du henne?" Ninni rødmet. Hun stolte på søsteren
sin. "Vel..hun hadde veldig gode argumenter.."
"Gode argumenter? Hva ER det dere driver med egentlig?" "Vel..det endte
med at jeg viste henne hvordan jeg gjorde det..du vet...". Ninni begynte
å bli nervøs. Klara virket ikke helt å være på samme bølgelengde her.
"Jeg forstår ikke. Kan du snakke tydelig eller?" "Jeg..tja..jeg ba hun
legge seg over fanget mitt og så ga jeg henne noen dask bak". Øynene til
Klara var store som tallerkener. "Slo du Maya på rumpa?". "Ja..hun ba om
det selv." Klara var i sjokk. Hun måpte. "Så du..ga henne ris på
rumpa?". "Ja, to ganger. Den ene gangen fikk hun noen dask på baken, den
andre gangen fikk hun ris. Hun tok av seg trusa også..".
Klara måpte. Hun prøvde å forestille seg Maya over fanget til Ninni,
trusa rundt anklene mens Ninni slo løs på rumpa hennes. Det kriblet i
henne samtidig som hun skammet seg. "Hvorfor forteller du meg dette?",
gjentok hun. "Jeg synes ikke dette kan fortsette", sa Ninni. "Maya har
spurt om dette selv og det har hatt god effekt. Men for å være helt
ærlig tror jeg hun liker det. For selvom hun gråt etter forrige gang så
fortsetter hun å mase. Jeg synes egentlig at det har gått for langt.".
"Hvor i denne historien kommer jeg inn?". Klara begynte å bli utålmodig.
"Jeg har ikke hjerte til å bruke hardere midler. Men du..du var alltid
mer hardhendt enn meg. Kanskje, hvis du kan gi henne en skikkelig omgang
juling så forstår hun kanskje at dette ikke er en lek. Hun må få så mye
ris at hun aldri vil ha det mer.". Klara var i en skvis med seg selv.
Hele greia var absurd. Gi Maya ris? Hun hadde ikke gitt noen ris på
rumpa på over tjue år. Samtidig kriblet det i henne. Hun hadde alltid
vært skuffa over at Maya ikke fikk ris hjemme. Kanskje hvis hun
rundjulte henne så heftig..at hun virkelig ble skremt.."Ok", sa hun
plutselig. Ta med Maya til meg i morgen formiddag, da er jeg alene
hjemme. Jeg skal gi hun så mye ris at dere kan slutte med dette tullet.
Neste formiddag satt Maya i bilen sammen med Ninni. De skulle til Klara,
det var alt hun visste. Maya gledet seg, hun likte Klara godt, selv om
hun alltid hadde vært litt redd for hu. Da de kom fram satt Klara på
kjøkkenet. Hun reiste seg og ga Maya en klem. Alle satte seg.
Ninni snudde seg mot Maya. "Maya, fortell Klara hva du spurte meg om her
om dagen"
"Det er ikke nødvendig", avbrøt Klara. "Maya, jeg aner ikke hva som
foregår oppe i hodet ditt, men du burde skamme deg. Tenk å spille på
samvittigheten til Ninni for å få oppfylt de perverse fantasiene dine!".
Maya kjente at hun ble helt rød i ansiktet. "Dette er kanskje en lek for
deg, men ris på baken er ikke noe gøy. Det skal få deg til å aldri ville
bryte reglene igjen. Nå er det slutt på leken". Klara var oppriktig
sint. Maya ble nervøs, hun lurte veldig på hva skulle skje nå. "Eneste
måten du slutter med dette tullet på er at du får en omgang som du sent
vil glemme. Jeg skal gi deg en omgang juling som du aldri har fått før.
Gudene vet at du har fortjent dette lenge.". Maya ble redd. Hun hadde
følt seg trygg hos Ninni, de hadde liksom en stille avtale om at dette
var noe som Maya ønsket. Dette var annerledes. "Jeg har fått ris av
tante Ninni. Jeg tror det holder". Maya var nå oppriktig redd. "Hva får
deg til å tro at du har noe du skulle ha sagt her?". "Jeg har snakket
med Klara", sa Ninni. "Vi tror det er best at hun gir deg litt ris også.
Du må skjerpe deg, Maya.". Klara reiste seg. "Vi skal opp på soverommet.
Du går først". Maya svelget tungt. Det var jo dette hun hadde drømt om,
men nå var hun ikke så sikker lenger. Det hadde gjort veldig vondt sist
hun fikk ris av tante Ninni. "Jeg tror kanskje jeg ikke vil". Klara
snudde seg og slo Maya hardt på rumpa. "Ikke ET ord til fra deg, unge
dame. Gå opp på soverommet nå, ellers så riser jeg deg ute i hagen".
Maya så at Klara ikke tulla. Hun gikk motvillig mot trappa.
Klara gikk bak Maya opp den bratte, hvite trappa. Rett til høyre etter
trappa var soverommet til Klara. Hun pekte mot døra og Maya gikk inn.
Det var en fin sommerformiddag. Vinduet var åpent og det luktet godt av
det hvite sengetøyet. "Målet mitt er at du aldri spør om dette igjen. Du
har utnyttet tanten din for de syke fantasiene dine. Jeg skal vise deg
noe som du aldri kommer til å glemme. Du kommer til å ønske at du aldri
spurte. Ta av deg alle klærne dine." Maya svelget men gjorde som hun sa.
Hun kledde av seg mens Klara fulgte nøye med på hver bevegelse. "Trusa
også". Maya nølte. "Ta av deg trusa, Maya. Jeg kommer ikke til å spørre
igjen." Maya sto helt lamslått. Hun klarte ikke å bevege armene. Alt hun
kunne tenke på var at hun ikke visste hva som kol til å skje. Dette var
seriøst? Skulle Klara piske henne? Klara ble lei av å vente. Hun tok tak
i trusekanten til Maya og dro dem ned med brå bevegelse. Maya bare sto
der. Helt naken, med den hvite trusa rundt anklene. Det var en varm dag
men allikevel frøys hun. Klara gikk bort til senga og la to store puter
oppå hverandre. Så åpnet hun klesskapet og tok ut en stor, solid
kleshenger i tre. Det var av den typen som var festet sammen med en
pinne i midten. Maya følte seg helt maktesløs. Hva skjer hvis jeg ikke
ligger stille? "Legg deg med magen oppå de putene der. Rumpa i været.
Ikke rør deg en millimeter. Hvis du gjør det kommer du seriøst til å
angre.
Maya hadde ikke noe valg. Dette var det hun egentlig hadde drømt om hele
livet. Nå var det ingen vei tilbake. Hun lå der og ventet på det første
slaget. *SMEKK*. Maya hørte vindsuset fra kleshengeren før den traff,
men rakk ikke å registrere det før det første slaget landa. Smerten
spredte seg fort. Det kjentes allerede ut som hun hadde fått ris i flere
minutter. *SMEKK*. Slagene kom jevnt og det gjorde mer og mer vondt.
Dette var noe helt annet. Etter bare noen sekunder kjentes det ut som at
hun ikke kom til å overleve dette. Maya prøvde å blokkere slagene med
hånda, men Klara ga henne et rapp over fingrene som gjorde så vondt at
hun nesten besvimte. "Hvis du rører deg én gang til, så kommer du til å
angre". Stemmen til Klara hørtes ut som om den var langt unna. Det
svidde sånn. Hele rumpa brant. Det gjorde ikke bare vondt når Klara slo
henne, det gjorde vondt hele tiden.
Tante Klara viste ingen nåde og nå fikk Maya store problemer med å holde
seg i ro. Hun vridde seg fort over på siden så kleshengeren smalt ned i
madrassen i stedet for. Alt gikk så fort. Klara tok et grep rundt nakken
til Maya og slo henne hardt nederst på baksiden av låret. Maya hylte.
"Beveg deg EN gang til så pisker jeg deg på innsiden av lårene. Jeg
tuller ikke, Maya.". Maya hev etter pusten. Rumpa hennes var nesten
bedøvet. Hun la seg rolig ned oppå putene igjen. "Nå får du skikkelig
ris. Endelig får du som fortjent. Du skal ha tolv til"..."vær så snill,
tante Klara. Jeg klarer ikke mer! Vær så snill!". Maya var på gråten nå.
Klara ignorerte henne. "Du skal telle de. Hvis du teller feil, begynner
jeg på nytt.". KLASK. "Èn", hulket Maya. Hun ga opp nå. Tårene trillet
nedover kinnene hennes. To, tre, fire, fem..Maya hadde aldri kjent sånn
smerte. Tårene og svetten rant i ansiktet hennes. Sminken også. Hun
innså at Klara kom til å fullføre dette uansett hvor mye hun gråt. Hun
slappet av i alle musklene i kroppen og bare tok hvert slag, mens hun
telte dem høyt. .....ellve, tolv...der var det ferdig. Maya lå med
ansiktet dypt ned i lakenet. Rumpa hennes var allerede ildrød og det
begynte å markere seg blå striper der kleshengeren hadde truffet
hardest. Det var helt stille i rommet. Det eneste Maya hørte var sine
egne hikst og lydene av trafikken utenfor. Rumpa hennes brant, det
føltes seriøst ut som den brant på ordentlig. Aldri igjen skulle hun få
ris. Aldri. Aldri i livet om hun skulle la seg ydmyke på denne måten
igjen.
Døra gikk sakte opp og tante Ninni kom inn. "Jøssenavn, Klara. Hun
kommer jo ikke til å kunne sitte på mange dager". "Sånn er det. Det er
dette som er juling.". Tante Klara kikket fornøyd på kleshengeren. "Jeg
har ikke glemt gamle kunster", sa hun for seg selv.
Ninni satte seg på sengekanten. "Kle på deg, Maya. Så kjører vi hjem.
Jeg har med en pute som du kan sitte på.". Hun klappet meg forsiktig på
rumpa. "Jeg regner med du slutter å mase fra nå av". "Ja, tante Ninni.
Unnskyld.".
Det var sommeren min hos tante Ninni. Jeg føler meg heldig som fikk
oppfylt ønsket mitt, samtidig som omgangen jeg fikk av Klara var det
verste jeg hadde opplevd. Noen ganger skal man være forsiktig med hva
man ønsker seg.