Jeg skulle tilbringe to uker hos tanten min denne sommeren. Hun bodde på
et lite sted og det ville bli bra for meg å få en pause fra byen. Lite
visste jeg at dette skulle bli sommeren da mitt største og mest
sensitive ønske skulle bli oppfylt. Hele livet mitt hadde jeg drømt om å
få ris på rumpa. Det er veldig flaut, og helt absurd, men det var
sannheten. Jeg aner ikke hvorfor, men bare tanken på det fylte meg med
spenning. Jeg pleide å slå opp både "ris" og "spanking" i ordbøkene. Det
gikk så langt at jeg noen ganger bevisst provoserte moren min får å se
om jeg kunne få ris. Det skjedde selvfølgelig aldri og drømmen forble en
drøm.
Jeg hadde merka noen rare vibber rundt tante Ninni hele livet. Som
spanko blir du flink til å snuse ut folk som på en måte passer til å
være strenge. En dag vi jobbet sammen ute i hagen vår tonen lett og
ledig, så jeg bestemte meg for å teste henne ut litt.
"Var du streng i oppdragelsen din, tante Ninni?" spurte jeg.
"Tja, jeg vet ikke helt," svarte hun. "Noen vil kanskje oppfatte meg som
gammeldags men jeg tror ikke jeg var så mye strengere enn andre".
"Hva
slags straff brukte du?" spurte jeg nysgjerrig. Hun så på meg i noen
sekunder. "Forskjellig, det kom helt an på situasjonen. For mindre ting
holdt det med en samtale men for grove brudd på reglene så måtte jeg av
og til gå hardere til verks". Hjertet mitt hoppet. Jeg så en mulighet
til å utforske her.
"Hva slags straff ga du for de drøyeste tingene" spurte jeg.
Tante Ninni ble stille en stund. Hun sto lenge og tenkte seg om. Det
virket som hun veide for og i mot om du skulle si noe eller ikke.
"Ble
du...straffet fysisk i oppveksten din, Maya?" spurte hun plutselig.
Hjertet mitt raste nå. Så nærme en samtale om ekte ris hadde jeg aldri
vært før.
"Nei" sa jeg. Tante Ninni så ut i lufta.
"Du fikk aldri et
lite klaps på rumpa engang?"
"Ikke i nærheten".
"Der var nok Hans og jeg
forskjellige. Har de aldri fortalt at jeg ga mine ris? Det var ikke ofte
men noen ganger har jeg gitt dem juling. Jeg tror fortsatt at det i noen
tilfeller kan være effektivt."
"Tante Ninni..jeg må spørre deg om noe som du aldri må fortelle til en
levende sjel."
Ninni sperret opp øynene.
"Hele livet mitt har jeg følt
at jeg trenger fysisk straff. Jeg fikk aldri noen konsekvenser hjemme og
føler at jeg har gått glipp av å bli satt skikkelig på plass". Det var
ingen vei tilbake nå. "Kan du vise meg hva fysisk straff er? Unnskyld,
jeg vet dette er teit. Huff, jeg skulle aldri sagt det." Det vrengte seg
i magen min. Hva var det jeg dreiv med? Tante Ninni bare sto og så meg.
Lenge. Stillheten var til å føle på. "Du vil at jeg skal slå deg på
rumpa?" spure hun rolig. Jeg rødmet. "Ja" svarte jeg. "Kan du vær så
snill gi meg ris? Jeg trenger det. Jeg tror det kommer til å gjøre meg
godt.". Uten å si noe la hun hånden sin på ryggen min og førte meg mot
huset. "Vi går inn" sa hun. "Bli med meg opp". Vi gikk inn i huset og
opp trappa. Andre etasjen var en slags hverdagsstue, med en sofa og et
tv. Hun satte seg på sofaen og så alvorlig på meg.
"Jeg er glad i deg, Maya. Hvis du er 100% sikker på at du vil ha ris så
skal du få det, men du må vite hva du spør om. Å få ris gjør vondt. Og
det skal være ydmykende. Forstår du? Det er en straff, ikke en lek.".
Jeg svelget.
"Jeg forstår" svarte jeg.
"Hvis vi skal gjøre dette så
bestemmer jeg. Når vi først er i gang så stopper jeg ikke før JEG synes
det er nok".
Jeg hadde på meg en tynn sommershorts. Under hadde jeg på
en hvit bomullstruse. Kom hun til å ta av meg buksa? Tankene raste
gjennom hodet mitt.
"Legg deg over fanget mitt, Maya", sa hun rolig.
Jeg
la meg ned over fanget hennes og jeg kjente at hele kroppsvekten min
fordelte seg. Jeg grep tak i en pute som lå foran meg. Det føltes
utrolig flaut å ligge sånn, med rumpa rett opp, over fanget til tanten
min. Det var helt stille i rommet. Plutselig kjente jeg at tante Ninni
hevet armen. Tiden sto stille i noen sekunder. Stillheten ble brutt av
et rungende klask. Jeg kjente en lett varme spre seg gjennom hele
kroppen.
DASK.
Det andre slaget traff meg på den andre siden av rumpa.
Pulsen min økte så mye at jeg trodde jeg skulle besvime. Tante Ninni slo
løs med noen sekunders mellomrom. Hvert slag utenpå buksebaken gjorde
meg varmere og varmere. Plutselig, etter bare noen sekunder, stoppet
hun. Jeg var så gira at jeg ikke klarte å tenke klart, men jeg mener at
jeg fikk ca. ti dask av henne.
"Nå har du fått ris, Maya. Jeg håper
dette ble sånn som du hadde tenkt." Hun hjalp meg opp, men hun ble
sittende mens jeg sto oppreist og forsøkte å forstå hva som nettopp
hadde hendt.
"Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle ha deg over fanget
mitt, noensinne", sa tante Ninni. "Men nå vet du i det minste hva dette
handler om. Kom igjen, vi går ut igjen. Masse arbeid igjen".
Hun ga meg
et lett klaps på baken for å få meg til gå ut.
Resten av dagen tilbrakte jeg for det meste foran speilet. Det første
jeg hadde gjort var å løpe inn på badet og se om det var noen merker på
huden min. Bildene jeg hadde sett på Internett av røde ramper med merker
etter tresleiver og belter hadde brent seg fast i minnet mitt. Men jeg
ble skuffa. Hvis jeg så nøye etter kunne jeg skimte en lett rødfarge;
egentlig var det mer en slags glød enn farge. Ingen merker. Hun hadde jo
ikke kledd av meg. Hun hadde gitt meg bank mens jeg hadde på alle klærne
mine. Jeg hadde håpt på at hun i det minste skulle dratt ned buksa mi.
Jeg kunne ikke tro at jeg faktisk hadde fått ris. Men det var noe som
manglet. Jeg hadde ikke blitt veldig ydmyket og hun hadde ikke kledd av
meg. Jeg trengte mer. Jeg bestemte meg for å se hvor langt jeg kunne
pushe grensa.
Tante Ninni nevnte ikke episoden vår noe mer, hun bare fortsatte
hverdagen som mulig. Da vi spiste middag med alle i huset var det som om
ingenting hadde hendt. De andre skulle bare visst! Jeg smugkikka på
fanget til Ninni. Over det fanget hadde jeg ligget, som en uskikket
jente, og fått ris. Og ingen visste om det! Jeg visste at de andre i
huset hadde program denne ettermiddagen. Jeg bestemte meg for å gå rett
på sak denne gangen. Da huset endelig var tomt spurte jeg tante Ninni om
hun kunne lage te til oss. Vi satte oss ned ved kjøkkenbordet.
"Takk for
det du gjorde", sa jeg. "Jeg vet ikke om du forstår hva det betyr for
meg".
Tante Ninni så lenge ut i luften.
"Jeg har vært litt forvirra de
siste dagene. Jeg vet ikke om det skjedde var helt innafor". Så hun
alvorlig ut. "Egentlig er det moren din som skal gi deg ris, ikke jeg.
Hun kunne i det minste ta av deg buksa og gi deg en skikkelig omgang. Du
slapp ganske billig unna, selv om jeg la merke til hvor flaut det var
for deg. Det er i det minste noe".
Før jeg rakk å si noe mer fortsatte
hun.
"Jane og Tiril måtte alltid ta av seg buksa, med mindre vi var ute
blandt folk da. Det blir ikke vonst eller yddlmykende nok hvis du får ha
på deg klær".
Jeg satt helt stille I noen sekunder, før jeg bestemte meg
for å hoppe ut på brådypet.
"Du har kanskje rett", sa jeg. "Kan vi prøve
det en gang? At jeg får skikkelig ris, sånn som du ga til Tiril og Jane,
mener jeg".
Tante Ninni så nøye på meg.
"Du vil ha ris på blanke
messingen? Da må jeg egentlig ringe moren din først".
"NEI, nei. Hun
kommer bare til å si nei." ropte jeg.
Tante Ninni så lenge på meg,
igjen.
"Så du ønsker, frivillig, å ligge med bar rumpe over mitt fang og
få ris? Seriøst?".
Jeg ble rød i ansiktet. "Ja....", hvisket jeg. "Jeg
bare må vite hvordan det er"
"Ja, det er flaut og det gjør veldig vondt.
Jeg slår hardt. ALT kommer til å bli eksponert, alt. Har du forresten på
deg en ren truse?"
Jeg tenkte meg om. Det hadde vært varmt hele dagen og
jeg hadde ikke skifta siden morgenen. Før jeg rakk å svare tok tante
Ninni meg i hånden.
"Vet du hva?", sa hun. "Ikke si noe, jeg skal ydmyke
deg på en måte moren din aldri har gjort med deg. Kom bort hit".
Hun
ledet meg bort til der hun satt ved kjøkkenbordet. Hun trakk for alle
gardinene og lukket vinduet. Så satte hun seg ned og begynte å kneppe
opp knappen på buksa mi. Den dalte sakte ned på gulvet og plutselig sto
jeg foran henne i bare trusa.
"Nå skal du få ordentlig ris", sa hun
rolig.
Smilte hun? Det så ut som hun nøt dette. Hun tok trusekanten min
med pekefingeren og tommelen. Hun trakk den hvite trusa mi ned til
knærne. Hun tok tak i trusa spredte den utover hånda si og så nøye på
den. Jeg hadde aldri vært så flau i hele mitt liv.
"Etter du har fått
ris skal du ta på deg trusa igjen med en gang", sa tante Ninni. "Nå skal
du få ris på rumpa, Maya. Jeg har bestemt meg for å gi deg ris for den
gangen på hytta for mange år siden da du ødela jakka til Tiril. Jeg
husker at jeg kranglet med moren din den gangen. Hun nektet meg å slå
deg, jeg var så sint.".
Herregud. Hadde Ninni snakka med mamma om ris?
Hadde jeg vært så nærme?
"Dette kommer til å gjøre vondt!".
Hun tok
brått tak i meg og bøyde meg ned over fanget sitt. Nå som hun satt på en
kjøkkenkrakk, var rumpa mi mye mer eksponert. Jeg kunne se trusa mi
hadde glidd ned til anklene.
"Dette har du fortjent. Endelig skal du få
den banken du har fortjent i så mange år.".
Hun begynte virkelig å gå
inn for dette, merket jeg. Denne gangen ble det anderledes, veldig
anderledes. Denne gangen varte det mer enn noen sekunder. Denne gangen
var det mer enn bare noen dask på buksebaken. Tante Ninni løftet hånda
si opp i lufta og slo meg på den nakne rumpa mi med all kraft. Det svei
skikkelig. Hun løftet armen igjen og slo meg på den andre rumpeballen
med full kraft. Hun hamret løs mens jeg lå der med rumpa i været.
Daskene gjallet i hele huset. Forrige gang var det spennende, nå gjorde
det vondt. Tante Ninni var kraftig og hadde store hender. Hun ga meg
skikkelig juling. Etter en stund ble smerten uutholdelig. Jeg begynte å
vri meg rundt og prøvde å komme meg unna.
"Ligg stille", sa hun med
streng stemme. Men jeg klarte det ikke. "Hvis du ikke tar straffen din
ordentlig så skal du få smake hårbørsten!".
Jeg klarte ikke å ta inn
over meg trusselen. Jeg lå over fanget til tanta mi, trusa nede på
anklene, og fikk ris på blanke messingen. Etter noe som føltes som en
evighet, stoppet hun endelig. Jeg bare lå der. Ingen av oss sa noe.
Tårene presset seg på og det varte ikke lenge før jeg lå der og gråt.
Jeg hadde det så vondt men så kom skammen også. Jeg bare lå der med den
nakne, knallrøde rumpa mi og gråt. "Så, så, Maya", sa hun rolig. "Dette
går fint. Du har fortjent dette lenge. Kom her".
Hun hjalp meg opp holdt
rundt meg lenge.
"Kom ned når du er klar, så snakker vi om
fortsettelsen. Jeg tror kanskje vi skal involvere tante Astrid også. Vi
kan snakke om det senere."
Jeg sa ingenting. Jeg var helt utmattet. Jeg
trakk trusa opp igjen.