Sommeren 1982 del 1

Sommeren 1982 var den aller beste sommeren i hele mitt liv. Sommeren jeg ble hodestups forelsket for første gang, lå med en gutt for første gang, selv om jeg også fikk ris for første gang.

Jeg nettopp hadde fylt 16 år og skulle tilbringe fire uker av sommerferien hos onkel og tante og mine to søskenbarn på den store bondegården deres ca tre timer utenfor Oslo. Når solen skinte var det bading, rideturer og late ettermiddager i hengekøya i den store frukthagen. Når det regnet hadde som regel tante og onkel en jobb til oss som vi tre jentene ble satt til å gjøre.

Det var særlig Jennifer jeg gledet meg til å være sammen med. Hun var like gammel som meg og vi hadde vært mye sammen opp gjennom årene siden fedrene våre var brødre og svært nære. Søsteren hennes, Cathrine, var nesten atten og var det kule søskenbarnet som jeg alltid hadde sett veldig opp til.

Tante var fra USA og hadde møtt onkel da han jobbet i Texas i årene før han tok over familiegården. Hun var noen år yngre enn onkel og hadde noe glamorøst over seg. Hun var høy og pen, med lange slanke bein, langt brunt hår, og jeg hadde alltid tenkt at hun hadde passet bedre som modell enn på en bondegård på bygda i Norge. Hun var den kule tanten som alle ønsket seg, men selv om hun var både kul og morsom, var hun også streng med de to jentene sine.

Jennifer hadde ved et par anledninger fortalt om hårbørsten som moren brukte når hun og Cathrine fikk ris, og jeg synes det var både spennende og litt eksotisk å høre om. Hjemme hos meg, med mine moderne foreldre i Oslo, var det kun husarrest og kjefting som gjaldt når jeg gjorde noe galt, selv om et par av venninnene mine hadde fått ris en eller flere ganger i oppveksten. Jeg husker spesielt godt da jeg skulle overnatte hos bestevenninna mi da vi var elleve og hun svarte moren sin litt i overkant frekt, hvorpå moren spurte om hun allerede hadde glemt "runden over fanget" hun fikk forrige uke, og om hun trengte en påminner. Jeg husker at venninna mi rødmet kraftig, og at jeg så for meg at hun lå over fanget og fikk ris på rompa mens jeg nesten håpet at hun skulle få en ny omgang mens jeg var tilstede.

De første dagene av sommerferien på gården ble akkurat slik jeg hadde håpet. Vi badet i elva, brukte mye tid med de to hestene og hang rundt på gården mens vi pratet om alt mulig som sekstenåringer var opptatt av. Hver dag, som oftest på morgenen, måtte vi hjelpe til med små oppgaver på gården før vi kunne nyte dagene slik vi ville. Onkel, som drev eget firma ved siden av å drive gården, var bortreist de første ukene, så tante synes det var godt med litt ekstra hjelp.

Etter en knapp uke kom den første regnværsdagen. Regnet høljet ned fra morgenen av og både bading og ridetur var uaktuelt. I stedet for at vi skulle sitte inne hele dagen hadde tante en plan. I kjelleren på uthuset var det en del skrot som måtte kastes, og vi tre jentene skulle tømme kjelleren og bære opp tingene på en tilhenger som sto på tunet. Tante skulle jobbe i grønnsakshagen, men skulle hjelpe oss i gang i kjelleren først.

Tante ventet på oss på vaskerommet, og jeg fant frem regntøyet mitt som jeg brukte for å sykle til skolen hjemme. Jeg skulle til å kle på meg da tante sa at dette ikke egnet seg for gårdsarbeid siden det ville bli både skittent og kanskje ødelagt. Hun sa jeg kunne låne et regntøy som Cathrine hadde vokst ut av, men som fortsatt var så godt som nytt.

Tante forsvant et øyeblikk og kom tilbake med et oransje oljehyre, med bukse akkurat som en snekkerbukse, helt lik buksen hun selv hadde på seg. Jennifer og Cathrine hadde akkurat maken, og hadde allerede begynt å kle på seg det tjukke gummi-regntøyet. Jeg hadde ikke hatt på meg slikt regntøy siden jeg gikk i barnehagen, og den kraftige regnbuksa var både tung og litt stiv, og satt litt trangt med jeans under. Tante løsnet litt på selene, justerte dem og dro dem over skuldrene mine igjen. «Der. Nå sitter den.» sa hun, selv om jeg syntes den strammet litt over rompa da jeg bøyde meg ned for å ta på gummistøvlene.

Deretter var det på med regnjakka, og vi var klare for å gå ut i pøsregnet. Jeg synes jeg så litt barnslig ut, men slo det raskt fra meg siden alle fire var helt likt kledd, og tante og de to høye og pene døtrene hennes, fikk ethvert antrekk til å se bra ut. Vi gikk ut av huset og bort mot uthuset mens regnet fortsatt bøttet ned.

Nede i kjelleren luktet det gammelt treverk og rust. Vi bar spann, plankebiter og annet skrot opp den bratte trappa. Det var kjedelig og ensformig arbeid, og ganske langt unna hvordan dagene hadde vært på gården frem til da.

Etter en time tid lente jeg meg mot veggen og så bort på Jennifer «Vet du hva?» Hun så opp. «Skal vi ikke ta en liten pause? Gå på butikken og kjøpe oss en brus eller noe?»

«Cathrine har gått for å mate hestene så dersom vi bare tar en liten tur er vi tilbake om en halvtime og kan fortsette da uten at noen merker at vi har vært borte?»

Jeg så at Jennifer var litt tvilende til dette og sa at moren hennes ikke aksepterte skulking, men hun var tross alt opptatt med grønnsakene på baksiden av huset, og vi skulle bare frem og tilbake til butikken som lå ca ti minutter unna. «Ok,» sa hun «det er tross alt sommerferie.»

Vi gikk langs bilveien til butikken og handlet hver vår cola. På vei ut møtte vi Jeanette, en av venninnene til Jennifer som hadde kommet i samme ærend. Jeg hadde blitt kjent med henne noen dager tidligere og jeg tror hun syntes det var litt kult at jeg hadde kommet helt fra Oslo å besøke Jennifer for hun hadde spurt masse om hvordan det var å bo i byen.

Hun hadde noe å fortelle oss og ba oss bli med inn i leskuret på skolen som lå like ved butikken. Hun var kledd i samme regntøy som oss, det var visst sånn man kledde seg når det regnet på landet, men hadde kun regnjakke på seg og ville være under tak for ikke å bli klissvåt på bena som hun sa. Jennifer sa at vi egentlig måtte hjem med det samme, men venninnen hadde såpass spennende ting å fortelle, mente hun, at dette måtte vi bare få med oss!

Vi satt oss ned på benken i leskuret, åpnet colaene våre og kneppet opp regnjakkene. Til helgen skulle foreldrene hennes reise til hytta som de alltid gjorde, og hun hadde overtalt dem til å være alene hjemme fra torsdag til søndag sammen med storebroren. Hun planla å ha noen folk over på lørdagen selv om foreldrene hadde sagt at all form for fest var strengt forbudt. Men det var uansett ikke snakk om fest siden det bare skulle komme noen få folk. Hun hadde også avtalt at en av kameratene til storebroren hennes skulle kjøpe øl, og vi måtte absolutt få med oss dette. Det skulle også komme noen gutter så dette ville vi garantert like.

Vi satt og snakket en stund om hvor kult dette skulle bli, og glemte tiden helt da vi for et øyeblikk bare var tre sekstenåringer som snakket om festing og gutter.

Etter en stund så Jennifer på klokka og sa at nå MÅTTE vi hjem. Vi hadde vært borte nesten en time og ville få trøbbel om moren merket at vi hadde stukket av fra jobbingen uten lov. «Best dere skynder dere,» sa Jeanette, «for et par uker siden fikk jeg litt av et sjokk da mamma ga meg ris for at jeg ikke hadde ryddet rommet mitt etter at hun hadde mast om dette i flere dager. Det er nesten to år siden forrige gang og jeg var overbevist om at jeg var for stor til å få det fortsatt.»

«Det er akkurat det vi vil unngå» sa Jennifer, «men jeg tror forresten ikke du skal ha alt for store forhåpninger om å være ferdig. Det er bare en snau måned siden søsteren min fikk ris, og hun er nesten atten.» sa hun med et ertende smil.

Vi skyndte oss hjemover, og da vi kom tilbake til gården skjønte vi med én gang at vi var i trøbbel.

Hengeren var nesten full og Cathrine sto og stablet planker i regnet. Hun så oppriktig rasende ut og ønsket nok en god hevn over oss som hadde latt henne jobbe alene da hun ropte «Mamma, nå er de her.»

Jeg så bort på Jennifer som nå så ganske bekymret ut, og jeg begynte å ane at dette kunne bli større trøbbel enn hva jeg var vant til.

Jeanette hadde tross alt nettopp fortalt oss at hun hadde fått ris for bare noen uker siden, og jeg visste at tante var veldig streng og husket praten om hårbørsten som Jennifer hadde fortalt meg om flere ganger tidligere. I tillegg hadde Jennifer nettopp sittet i leskuret på skolen og fortalt at storesøsteren hadde fått ris for under en måned siden, og hun var nesten to år eldre enn oss.

Tankene fôr gjennom hodet mitt mens vi sto og ventet på tante. Selv om Jennifer og Cathrine fikk ris var det vel ingen automatikk i at jeg også skulle få? Jeg var jo ikke datteren hennes og hun kunne jo ikke gjøre som hun ville med meg? Selv om hun var aldri så streng?

Tante kom gående og jeg rakk ikke tenke stort mer før tante sa det jeg hadde begynt å frykte:

«Nå har dere gjort dere virkelig fortjent til a good spanking.» Tante brukte fortsatt noen engelske ord og uttrykk og akkurat nå slo hun over på bredt Texas-mål.

Jeg begynte å fryse litt der jeg sto mens regnet fortsatt trommet mot hetta. Jeg hadde aldri fått ris før og ante ikke hva jeg kunne vente meg, annet enn at det måtte være både vondt og sikkert fryktelig flaut. Jeg hadde hørt nok om hårbørsten hennes opp gjennom årene til å vite at dette var noe jeg for enhver pris ville unngå.

«Men jeg har aldri fått ris før» sa jeg med skjelvende stemme. Tante så overrasket ut og svarte med vantro i stemmen «har du virkelig aldri fått ris? Da tror jeg du har særdeles godt av en god omgang. Alle jenter trenger a solid spanking fra tid til annen»

«Hva slags straff får du når du gjør noe galt hjemme?» fortsatte tante. Jeg svarte at jeg pleide å få husarrest, eller som oftest ingenting. Tante tenkte seg om en liten stund før hun sa «Jennifer skal selvsagt få ris, men du kan få velge mellom det samme eller en ukes husarrest. Selv om jeg mener at a good spanking would do you a world of good.»

En hel uke, tenkte jeg. Det var mye lenger enn et par dager som det hendte jeg fikk hjemme. Jeg ville gå glipp av festen til helgen og orket ikke tanken på å gå glipp av både riding, bading og alt annet som jeg hadde gledet meg til denne ferien. Dessuten ville det være litt dårlig gjort ovenfor Jennifer om jeg skulle slippe billigere unna.

Jeg kunne nesten ikke tro mine egne ører da jeg svarte tante at «jeg går for ris jeg også.»

«Fint» svarte tante, «da kan dere gå inn i uthuset så får vi det overstått med en gang.» Vi gikk inn, tante tok av seg regnjakka og ba oss om å gjøre det samme. Hun hentet en kjøkkenstol og satt seg ned midt i rommet.

Vi sto litt tafatte ved den ene veggen mens jeg fiklet nervøst med selene på den tjukke buksa mens vi ventet på videre beskjed. Selv om Jennifer hadde vært igjennom dette mange ganger før, hadde hun kanskje ikke fått det sammen med noen andre?

«Jennifer, du kan komme først» sa hun og Jennifer beveget seg motvillig frem mot moren som tok henne vennlig, men bestemt i armen, og geleidet henne over fanget sitt. Da Jennifer lå på plass tok tante med vante bevegelser tak rundt hoftene hennes og justerte henne litt slik at rompa hennes lå riktig til. Dette hadde hun tydeligvis gjort mange ganger før.

Jeg husker at hjertet hamret i brystet mitt da jeg så Jennifer ligge der klar for å få ris, men det var også noe spennende med det hele der den høye og vakre tanten min satt der litt bredbeint med stakkars Jennifer over fanget, med hendene i gulvet og beina hengende så vidt over gulvet.

Mer rakk jeg ikke å tenke før tante klasket hardt til rompa hennes, og deretter kom slagene jevnt, fort, og hardt.

Siden hun lå bøyd over fanget med beina dinglende i løse lufta strammet buksa til Jennifer seg såpass at det kom en kraftig klaskelyd for hvert slag, og under buksa kunne jeg se at rompa hennes både dirret og ristet litt. Jennifer tok et godt grep om begge stolbena og holdt balansen mens hun lå så rolig som mulig over fanget og fikk ris.

Det var tydelig tante visste hvordan a good spanking skulle deles ut. Slagene økte gradvis i styrke og det gjorde også klaskelyden som fortsatte å fylle rommet. Den tunge pustingen til Jennifer gikk over til små stønn hver gang håndflaten traff buksebaken.

Jeg hadde blikket mitt låst på rompa hennes som fortsatte å sprette litt hver gang tante rappet til. Mens jeg sto der og fiklet med hengslene i min egen bukse merket jeg enda bedre enn i dag tidlig at den med fordel kunne vært et nummer eller to større, og kjente at den strammet litt ekstra over rompa når jeg så hva jeg snart skulle gjennom.

Så stoppet tante plutselig. Hun hjalp Jennifer opp, og mens hun sto foran tante med begge hendene på rompa, dro tante ned selene på regnbuksa på hver side og trakk den ned til knærne. «Knepp opp jeansen din og trekk den ned» fortsatte hun, og Jennifer adlød umiddelbart. Hun visste tydeligvis at dette ikke var tidspunktet for ikke å gjøre som tante sa. Så sto hun der i hvit singlet, i bare trusa, med begge buksene rundt knærne.

Hun ble lagt over fanget igjen og tante løftet litt på hoftene hennes, men denne gang for å trekke trusa nedover lårene. Jeg stirret som hypnotisert på rompa til Jennifer som hadde fått en tydelig rødfarge, og nå skulle bli enda rødere uten noen form for beskyttelse.

Tante begynte å rise igjen, denne gang enda hardere enn tidligere, og nå ble stønnene fra i sted avløst av høylytte «aaaah» og «åååååh» som økte i volum etter hvert som rompa til Jennifer ble rødere og rødere.

Jeg husker at jeg begynte å angre kraftig på at jeg hadde valgt ris fremfor husarrest. Hvem trenger vel en dum fest på landet dersom dette var prisen man måtte betale? Samtidig minnet jeg meg selv på at det var mitt forslag å skulke unna, og at det var Jennifer som nå betalte prisen for det. Det var uansett for sent å ombestemme seg nå, så jeg fikk ta omgangen min når det ble min tur.

Mens jeg tenkte på dette nærmet tante seg tydeligvis slutten, for hun økte både kraften og tempoet i slagene betraktelig og Jennifers tidligere aaaah og ååååh gikk nå over til hulking og gråt. Hun sprellet med beina og tante tok et godt tak rundt livet hennes mens hun ga de siste, knallharde, slagene.

Da det hele var over ble hun liggende noen sekunder over fanget mens hun pustet tungt. Tante løftet litt på hoftene hennes og trakk trusa tilbake over den nå knallrøde rompa. Tante hjalp henne på beina, og så fort hun var oppe la Jennifer begge hendene på baken og klemte dem hardt mot trusa mens hun kom gående mot meg med korte skritt, siden både jeansen og regnbuksa hang rundt anklene hennes. Tårene rant fortsatt ned det sprutrøde ansiktet hennes.

Så var det min tur. Tante ba meg komme bort til henne, og nervøst gikk jeg bort og ble veiledet over fanget hennes på samme rutinerte måte som Jennifer hadde blitt for noen minutter siden.

Den allerede litt for trange snekkerbuksa strammet litt ekstra når tante tok et godt tak rundt hoftene mine for å legge meg til rette. Selv om jeg også var ganske høy var jeg noen centimeter kortere enn Jennifer, og tante flyttet på meg et par ganger til før hun syntes jeg lå riktig.

Jeg lå der med hendene i bakken og beina dinglende da det første slaget kom. Det smalt mer enn det gjorde vondt, men etter noen slag til begynte en stikkende svie å bre seg over rompa.

Tante var grundig og de harde slagene dekket hele rompa systematisk, både høyre og venstre rompeballe og i midten. Jeg var like slank som Jennifer, men hadde kanskje en litt søtere sprettrumpe som jeg vet mange gutter kastet lange blikk etter, og det gjorde aller mest vondt da hun traff den nedre, mest kjøttfulle delen av baken. Jeg måtte gripe fatt i stolbeina på samme måte som Jennifer hadde gjort, og mine egne stønnelyder gikk mye raskere over til høylytte «åååååh» og «aaaaaah» etter hvert som både kraften og tempoet i slagene økte.

Da tante stoppet visste jeg at det ikke var over, men at det snart skulle bli både vondere og flauere. Hun hjalp meg opp og da jeg sto foran henne tok hun ned selene på regnbuksa mi på samme måte som for Jennifer for noen minutter siden. «Ta ned jeansen din sweetie, vi er snart ferdige» sa hun og jeg skjønte av å ha sett på Jennifer at det var lurt å gjøre som hun sa.

Jeg tok ned jeansen min, som ikke satt like trangt som Jennifers, og tante ledet meg vennlig, men bestemt, tilbake over fanget. Hun løftet på hoftene mine og dro trusa ned til lårene. Herregud så flaut det var å ligge slik med den kalde og våte gummibuksa hennes direkte mot det bare skrittet og lårene mine.

Flauheten glemte jeg fort når hun begynte å rise meg igjen. Uten beskyttende klær ble de raske og sviende slagene nesten ikke til å holde ut. Jeg klarte ikke å holde hendene i stolbeina lenger og grep tak i buksebeinet til tante med begge hendene mens hun tok et godt tak rundt livet mitt for å holde meg på plass.

Det virket som om noen holdt et strykejern mot rompa mi når tante fortsatte å dekke hele rompa mi med de knallharde og sviende slagene. Herregud, tenk om noen av venninnene mine hjemme hadde sett meg nå! 16 år og liggende over fanget til tanten min mens jeg får ris på blanke messingen som en annen unge! Etter enda en liten stund økte kraften og tempoet i slagene betydelig. Selv om det betydde at det nærmet seg slutten klarte jeg ikke å holde gråten tilbake og tårene strømmet nedover kinnet mens mine tidligere aaaah og oooooh nå hadde gått over til full gråt.

Da det endelig var over, fortsatte jeg å ligge gråtende over fanget en stund til. Det kjentes som om hele rompa mi brant da tante løftet på hoftene mine for å dra på plass trusa før hun hjalp meg opp. Dette var det verste jeg hadde vært med på noensinne, og én ting var sikkert, jeg ville aldri ha ris igjen!

Da jeg var oppe fra fanget så jeg Jennifer stå ved veggen, fortsatt i bare truse og singlet. Da jeg gikk mot henne, litt klønete med begge buksene fortsatt hengende rundt beina, så jeg at Cathrine forsvant sto ute i gangen og forsvant ut døren med et fornøyd smil om munnen. Hun hadde tydeligvis sett alt. Den kule kusinen min som jeg så sånn opp til hadde sett meg få ris på rompa og gråte ukontrollert over fanget til moren hennes. Herregud, jeg skulle ønske jeg kunne synke i jorden!

Mens tankene fløy gjennom hodet mitt og jeg sto og gnidde meg frenetisk på rompa kom tante bort til oss og sa at nå hadde vi fått vår straff, og at vi var «good girls.» Selv om vi nå var tilgitt skyldte vi nok Cathrine en unnskyldning, sa hun, siden hun hadde måttet gjøre det meste av jobben for oss.

«Dere kan komme litt til hektene her inne, jenter» fortsatte hun, «så kan dere komme inn og få mat etterpå. Jeg har bakt brød og har deilig hjemmelaget jordbærsyltetøy.»

Vi sto en liten stund i taushet mens jeg fortsatte å gni meg på den varme rompa mi. «Da har du fått ris også da,» sa Jennifer med et påtatt trist smil. «Full farm experience på deg denne sommeren» lo hun, mens hun begynte å trekke opp jeansen. Jeg gjorde det samme og ga fra meg et lite stønn da jeg dro jeansen over rompa som fortsatt var veldig øm.

«Det går snart over,» sa hun, og jeg merket at den mest brennende følelsen allerede var i ferd med å avta noe. Vi dro opp regnbuksene våre og hektet dem over skuldrene før vi begynte å kneppe på oss regnjakkene, det bøttet fortsatt ned ute.

Mens jeg tørket bort de siste tårene og fra tid til annen gned meg diskret over rompa sa Jennifer «Du vet at vi egentlig var litt heldige?» Jeg så spørrende på henne. «Jeg følte meg ikke akkurat spesielt heldig der jeg lå.» svarte jeg med en liten latter. «Vi slapp hårbørsten» fortsatte hun. «Det er den mamma vanligvis bruker når hun gir oss ris. Jeg vet du synes dette var vondt, og det var også altså, ikke misforstå, men med hårbørsten er det så himla mye verre. Etter en omgang med den kan man nesten ikke sitte resten av dagen, og rødfargen sitter i lenge. De fleste av venninnene mine, vel, kanskje faktisk alle, får ris fra tid til annen, men det er bare jeg som fortsatt er rød flere dager etterpå når vi dusjer etter gymmen eller trening. Men det er ingen som erter noen for dette siden vi alle opplever det med jevne mellomrom. Det er liksom en del av det å vokse opp her på landet, selv om jeg tror det bare er mamma som bruker hårbørsten.»

Vi kom frem til huset og det var deilig omsider å få av seg det klamme oljehyret vi hadde gått med de siste timene. Vi hang det fra oss på vaskerommet og gikk til kjøkkenet. Der satt Cathrine og smilte lurt til oss da hun så oss. «Sorry jenter, men denne fortjente dere» sa hun med et ertende smil. «Beklager for at vi stakk av» sa jeg, «det var ikke meningen å la deg gjøre hele jobben. Vi glemte helt tiden på butikken.»

«Ikke tenk på det. Nå har dere fått straffen dere fortjente begge to, og jeg skjønte på mamma at det var første gangen overhodet at du fikk ris?» svarte Cathrine og hadde med ett litt mer medynk i stemmen.

«Det stemmer» svarte jeg. «Hjemme er det husarrest og dårlig stemning som gjelder, men her er det i det minste over når man har fått straffen sin.»

«Det er den eneste fordelen med at mamma gir oss ris» svarte Cathrine. «Det svir som pokker når det står på, men etterpå er alt over og livet går videre som før. Ingen sure miner selv om man er litt øm i baken etterpå.»

Da jeg hørte dette tenkte jeg enda en gang på hvordan ting var hjemme. De få gangene jeg hadde blitt straffet var det én eller to dager med husarrest og masse kjefting både før og underveis. Den dårlige stemningen kunne vare i flere dager, mens her ute på landet var vi ferdige med saken allerede, og hun som hadde hatt oss over fanget for noen minutter siden skulle snart forberede et deilig måltid for oss. Det var greit å få det unnagjort denne gangen, men det var ikke noe jeg ønsket å oppleve på fast basis, og jeg begynte å lure på hvor ofte kusinene mine egentlig ble lagt over fanget av tante.

Tante serverte oss mat og satt og pratet med oss mens vi spiste som om ingenting hadde skjedd. Etter at hun hadde ryddet av ble Cathrine, Jennifer og jeg sittende ved bordet. Jeg kjente et ganske stort ubehag ved å sitte på de harde stolene, men det var hyggelig å sitte sammen alle tre, og jeg ville gjerne snakke mer om det jeg nettopp hadde opplevd.

«Hvor ofte får dere ris egentlig?» spurte jeg. De to søstrene så på hverandre før Cathrine svarte «Det varierer en del. Da vi var yngre var det kanskje to-tre ganger i året, mens de siste årene har det nok vært litt oftere» sa hun og så på den nesten to år yngre søsteren som nikket bekreftende. «Det er liksom prisen man betaler for å ha det gøy.» fortsatte Jennifer. «Om man bare sitter hjemme havner man jo ikke så ofte i trøbbel, men om man er ute med venner og glemmer inne-tiden, eller finner ut at man skal overnatte hos kjæresten uten å spørre om lov først, så blir det en god runde med hårbørsten» sa hun og så på storesøsteren som rødmet lett.

Det var spennende å se for seg den nesten voksne kusinen min ligge over fanget til tante på samme måte som jeg hadde for noen minutter siden. Cathrine var enda litt høyere og muligens enda mer klassisk vakker enn søsteren, og hadde enda finere former. Jeg lurte på om hun også fikk dratt ned trusa før hun fikk ris, men nå kunne jeg snart ikke spørre mer om dette uten å virke rar. Det som var eksotisk og nytt for meg virket så vanlig for dem begge, ja kanskje for alle her ute siden Jeanette, som vi traff på butikken, også hadde fortalt helt naturlig at hun også fikk ris for et par uker siden.

Heldigvis fortsatte Cathrine uten spørsmål. «Jeg var innom uthuset mens du fikk ris» sa hun henvendt til meg «og jeg var først litt skuffet da jeg trodde at du skulle slippe billig unna og få ris utenpå den gamle regnbuksa mi. Siden jeg hadde ryddet hele kjelleren syntes jeg dere fortjente verre straff enn det. Men da jeg så at du måtte kle av deg underveis for å få det på samme måten som vi alltid får det, skjønte jeg at du egentlig fikk dobbelt straff.»

«Dobbel straff?» svarte jeg og så spørrende på henne. «Ja» fortsatte hun. «Du måtte først se på, og helt sikkert grue deg veldig, før du selv måtte over fanget og få akkurat det samme som du hadde vært vitne til.» Jeg tenkte at dette var en nøyaktig beskrivelse av hvordan det hadde vært. «Det går jo begge veier det da» svarte Jennifer. «Det er ikke akkurat mega-kult å ligge der selv når du vet at noen står og ser på, samme hvor mye den personen gruer seg liksom.»

«Nei,» svarte Cathrine. «Derfor pleier vi heldigvis å få det på rommene våre, men de gangene vi har fått det sammen mener jeg absolutt at det har vært verst å være sist. Når jeg må se på deg som til slutt har en knall mørkerød rompe etter hårbørsten er det ganske kjipt å vite at det straks er min tur til å oppleve nøyaktig det samme. «Og når jeg kunne sett på deg etterpå har jeg alltid så mange tårer i øynene at jeg nesten ikke får med meg noen ting» lo Jennifer som svar.