Det var fredag morgen og June hadde akkurat våknet. Hun strakte seg og
lå stille i senga mens hjernen hennes våknet mer opp. Klokka var ni og
hun hørte skrittene til moren ned trappa. Hun skulle på jobb. Akkurat i
det hun hørte lyden av utgangsdøren gå opp, husket hun det. Hun hadde
tatt seg noen røyk i går, mens moren var borte. Og hun hadde glemt å
rydde askebegeret! Det gikk et lyn gjennom henne da hun innså feilen hun
hadde gjort.
Hun hørte morens skritt stoppe brått opp ute på
trappen. Så hørte hun døren bli smelt igjen og morens raske skritt opp
trappen igjen. Døren hennes fløy opp.
- Du glemte visst å
rydde etter deg i går. Det står et askebeger på trappen min. Kan du
forklare det?
Tankene raste rundt i hodet til June. Hun sa ikke et
ord.
- Jeg er allerede sent ute, sa moren. - Vi snakker om dette
når jeg kommer hjem! Hun snudde seg og gikk ut. June hørte inngangsdøren
bli lukket igjen.
Resten av dagen gikk June rundt i huset og
tenkte. Hva kom til å skje når moren kom hjem? Vanligvis hadde hun
forventet husarrest, men ting hadde endret seg litt hjemme denne høsten.
Kom hun til å få ris igjen? Nei, moren hadde jo sagt at hun syntes at de
var store til det. Hun så bort på stolen der moren hadde gitt henne ris
forrige gang. Bare tanken på det fikk June til å grøsse.
Rett
etter klokken fem kom moren hjem. June lå i senga. Hun hadde ikke orket
å stelle seg i dag, så hun hadde fortsatt på seg kosebuksa og de hvite
trusene. Hun hørte moren slenge fra seg nøklene og så hørte hun lyden av
skritt i trappen. Døren til rommet hennes gikk opp. Der sto moren og så
sint på henne.
- Reis deg opp og stell deg mot veggen der. Du
skal få ris.
Det gikk et grøss gjennom June. Ingen advarsel denne
gangen? Ingen tid til å forberede seg mentalt? Hun reiste seg sakte og
stilte seg inntil veggen. Moren kom nærmere og dro ned rullegardinet.
June
kjente morens fingre ta tak i buksa hennes. Hun dro den forsiktig ned
til lårene, før den gled ned på gulvet av seg selv. Hun turte ikke å snu
seg, men det var utrolig flaut å stå der med buksa rundt anklene på den
måten.
- Du hadde muligheten til å være ærlig med meg, June.
Det skal da ikke være nødvendig å gi en jente på din alder juling hele
tiden! Og så smalt det høyt. Moren til June var ikke akkurat stor, men
hun hadde harde hender og det kjentes! Et nytt klask gjallet mellom
veggene, og June kjente varmen spre seg på rumpa si.
Første
gang hun fikk ris, hadde det vært mer forutsigbart. Moren hadde fortalt
henne nøyaktig hva som skulle skje og hvor mange smekk hun skulle få.
Denne gangen var det anderledes. Moren slo henne hardt på rumpa med flat
hånd og denne gangen visste ikke June når hun kom til å stoppe. Det
begynte å gjøre ordentlig vondt nå, hvert slag traff nøyaktig der det
forrige hadde landet.
Så stoppet moren opp. June kunne
endelig trekke pusten. Hun var rød i ansiktet, men garantert ikke så rød
som rumpa hennes sikkert var.
- Ta av deg trusa. Du skal få juling
på blanke messingen.
June frøs til. Var det ikke ferdig?
-
Ta av deg trusa, sa moren igjen. Det hjalp tydeligvis ingenting forrige
gang, så nå skal du søren meg få deg en ordentlig omgang, sånn som
Isobel!
- Nei! Ordene kom ut av munnen på June uten at hun tenkte
seg om.
- Nei? Tror du virkelig det er deg som bestemmer her? Dra
ned trusa di. Nå!
June sto helt stille. Moren tok plutselig
tak i trusekanten og dro trusa nedover. På ren refleks snudde June seg
rundt og dro trusa opp igjen. Hun hadde tårer i øynene.
- Vær så
snill, ikke ta av meg trusa. Jeg lover å ikke røyke igjen. Aldri!
- Hvis du ikke tar av deg trusa nå med en gang kommer du til å
angre!, sa moren strengt. - Det kommer til å bli mye verre for deg om et
øyeblikk. Gjør som jeg sier!
- Nei..jeg..jeg kan ikke. June var på
gråten nå.
- Ok, dette fungerer tydeligvis ikke. Nå står du her,
uten å røre deg. Hvis du rører på deg, drar jeg opp gardinet her og
riser deg foran hele nabolaget.
June frøs til is. Moren gikk
ut, og hun turte ikke røre en muskel. Hun snudde seg mot veggen igjen.
Ansiktet var så tett inntil veggen at hun kunne lukte tapeten. Rumpa
hennes svidde, det var en smerte hun aldri hadde kjent før.
Hun
sto inntil veggen, med buksa rundt anklene. Tenk om noen hadde sett
henne nå. Den store rumpa hennes var ildrød og den hvite trusa satt
stramt over den. June hadde en stor rumpe og store lår. Hun la merke til
hvordan guttene smugkjikte på den. De skulle bare visst.
Moren
kom inn på rommet igjen, med en hårbørste av tre i hånda. Hun sa
ingenting, men gikk rett bort til June og tok tak i trusa hennes en gang
til. Hun rykket den kraftig ned, den vridde seg, og stoppet opp halvveis
ned til knærne hennes. Så sto hun der, med buksa rundt anklene og trusa
rundt knærne. Før hun rakk å kjenne på skammen, kom hårbørsten flyvende
gjennom luften.
Det hadde gjort vondt da moren ga June ris
med hånden. Men dette, dette var uutholdelig. Etter bare fire smekk
kjentes det ut som June ikke kom til å overleve. Hun kunne ikke holde ut
så mye som et sekund til. Men moren var på langt nær ferdig. Hun ga June
ris med hårbørsten og gjorde ikke tegn til å stoppe. Det svimlet for
June.
Der, en vanlig torsdag ettermiddag fikk June ris på den
bare rumpa si med morens hårbørste. Viljen til June ga opp. Hun kunne
ikke gjøre annet enn å stå der og ta i mot, og prøve å ikke røre seg alt
for mye.
Etter det som kjentes som en evighet, stoppet
moren. - Du skal aldri røre en sigarett igjen. Jeg gjorde dette mot deg
så du aldri kommer til å glemme det. Men for å være helt sikker, skal du
få litt til.
- Nei, vær så snill! Ikke gi meg mer ris! Jeg
klarer ikke mer! Tårene rant nedover kinnet hennes.
Moren tok henne
hardt i skulderen og snudde henne rundt. Hun satte den venstre foten sin
på sengekanten og bøyde June over låret sitt. June tenkte på Isobel og
det hun hadde fortalt: at moren la henne over fanget. Ydmykelsen var
total.
- Neste gang du vurderer å røyke, så tenk på disse
her! Moren slo på rumpa til June så hardt hun kunne. Fire sviende slag
som fikk det til å gå rundt for henne. Da det var ferdig, rullet hun
sakte ned på sengen sin. Hun bare lå på magen og hikstet. Buksa og trusa
hadde falt på gulvet, hun ante ikke når eller hvordan.
- Nå
vet du hva som skjer. Jeg vil ikke gjøre dette mot deg, men du gir meg
ikke et valg. Hvis du tror dette var ille, så kan love deg at det blir
verre neste gang. Ikke kom ut av rommet ditt før i morgen tidlig. Hvis
jeg hører en lyd til herfra, så skal du få enda mer. Hun pekte på June
med hårbørsten, før hun gikk ut.
Etter en stund gikk June ut
av senga. Rumpa hennes var øm og nesten bedøvet. Hun plukket opp trusa
si og gikk bort til speilet. Rumpa hennes var ikke bare rød, den begynte
å bli blå der hvor moren hadde rist henne med børsten. Hun så mot veggen
som gikk mot rommet til Isobel. Hadde hun hørt alt?