Stein hadde jobbet på Magdas vertshus i tre dager, og han var allerede lei av oppførselen hennes. Hun var en streng og moden dame i begynnelsen av sekstiårene, med brede hofter og en diger rumpe, som disset for hvert skritt hun tok. Hun ble hatet av personalet på grunn av hvor streng hun var, og de gjorde ofte narr av den enorme bakenden hennes når de trodde hun ikke kunne høre dem.
«Hør her, din lille dritt» bjeffet hun mot Stein, stemmen hennes skarp som en kniv. "Du er sent ute igjen, og jeg vil ikke tolerere den slags oppførsel i mitt etablissement."
Stein knyttet nevene og prøvde å holde sinnet tilbake. Han var lei av hennes respektløse oppførsel, og han orket ikke mer.
«Unnskyld meg, Magda,» sa han med stemmen så rolig han kunne klare. "Men jeg er ikke en liten dritt, og jeg vil ikke tolerere din respektløse oppførsel heller."
Magdas øyne smalnet, og hun så på Stein som om han nettopp hadde slått henne i ansiktet. Resten av personalet så sjokkert på mens han fortsatte.
"Det kan hende du har ansvaret her, men det gir deg ikke rett til å behandle folk som dritt. Hvis du fortsetter å respektere meg, vil jeg ikke nøle med å gi deg en real omgang på blanke messingen foran alle her."
Magdas munn åpnet seg, og hun så vantro på han. Hun kunne ikke tro at en ung mann som ham nettopp hadde truet med å slå henne. Resten av personalet så på i stillhet og ventet på å se hva som ville skje videre.
«Du ville ikke våget», sa Magda og prøvde å høres selvsikker ut, men stemmen hennes skalv.
Stein tok et skritt frem, med øynene låst på Magdas.
"Det skal du ikke være så sikker på," sa han med lav men streng stemme.
Magdas ansikt ble plommerødt, og hun så seg rundt i rommet og prøvde å finne en vei ut. Men det var ingen steder å gå. Stein hadde støttet henne inn i et hjørne, og hun visste det. Hun trakk pusten dypt og nikket med hodet.
"Greit," sa hun, stemmen hennes så vidt over en hvisking. "Hvis jeg ikke har noe annet valg."
Tonys øyne ble store av overraskelse, men han kom raskt til ro. Han nikket med hodet og gestikulerte mot et bord i nærheten.
«Bøy deg over bordet der og løft opp skjørtet,» sa han med streng stemme.
Magda nølte et øyeblikk, men så gjorde hun som hun ble fortalt. Hun bøyde seg over bordet, løftet opp skjørtet, så en diger hvit bestemorstruse kom til syne. Stein gikk bort, tok tak i linningen, og trakk dem rolig ned. «Disse tenker jeg vi klarer oss uten. En skikkelig omgang med ris må gis på bar rumpe!»
Den store feite disserumpa hennes veltet ut bredte seg over bordkanten så alle kunne se. Det gikk et sukk gjennom forsamlingen idet den enorme rumpa ble synlig for alle rundt. De svære dissete skinkene med den dype kløften i midten. Cellulittene som lagde krumninger i det ellers så bleke og glatte landskapet. Tony trakk pusten dypt og løftet hånden og klasket den hardt mot den ene skinka, så det gikk sjokkbølger gjennom den. Magda hylte, men Stein stoppet ikke. Han dasket henne igjen og igjen, hvert slag hardere enn det forrige.
Resten av staben så forbauset på mens Stein fortsatte å rise den svære dissete rumpa hennes. De hadde aldri sett noe lignende før, og de kunne ikke tro hva som skjedde. Men mens de så på, kunne de ikke unngå å kjenne et stikk av spenning. De hadde aldri sett Margareth så sårbar før, og det var litt pirrende.
Stein kjente at det begynte å gjøre vondt i hånda, men han stoppet ikke. Han fortsatte å rise henne, hvert slag hardere enn det forrige. Magda stønnet og gispet, og Stein skjønte at hun likte det. Han smilte for seg selv og fortsatte å rise henne, og lyden av hånden hans som klasket mot skinkene hennes ble stadig høyere.
Til slutt stoppet han opp, og gikk et par skritt tilbake for å beundre resultatet. Margdas rumpe var knallrødrød og sår, men hun smilte.
"Takk, Stein," sa hun med en myk og mild stemme. — Det var akkurat det jeg trengte.
Stein hevet et øyenbryn, overrasket over Magdas reaksjon. Han hadde aldri sett henne slik før, og han var usikker på hva han skulle si. Men da han så inn i øynene hennes, kunne han se lysten brenne i dem.
«Jeg synes vi bør gjøre dette med jevne mellomrom,» sa Magda, stemmen hennes forførende. "Hva sier du, Stein?"
Stein nølte et øyeblikk, før han nikket. Han kunne ikke tro hva han gikk med på, men han kunne ikke nekte for spenningen han følte.
"Ja," sa han, med lav . "Det tror jeg er på sin plass."
Så fra den dagen av, hver kveld etter stengetid, fikk Magda ris av Stein, foran hele staben, før hun måtte gå rundt med bar rumpe og rydde og vaske opp, mens de andre tok seg en velfortjent pause.
Magda ble en mye bedre person, og stemningen på vertshuset steg mangfoldige hakk.
Stein og Magda utviklet et nært forhold, og opplevde mye spennende sammen. Men det er en annen historie.